Sol og avtrekksluft varmer sameie

– Da vi fikk vite at det gikk an å få varmen fra ventilasjonslufta tilbake, syntes vi det var artig, sier styreleder Kjetil Sandholm i Sameiet Frysjaveien 1 3 og 5.

Til venstre: Olav Feby, daglig leder i Nordisk Energikontroll. Til høyre: styreleder i sameiet Frysjaveien 1,3 og 5, Kjetil Sandholm

Til venstre: Olav Feby, daglig leder i Nordisk Energikontroll. Til høyre: styreleder i sameiet Frysjaveien 1,3 og 5, Kjetil Sandholm

 

Sameiet på Korsvoll i Oslo består av tre ni-etasjes blokker fra 1968, med totalt 188 boenheter. Etter at heisene var byttet og fasaden etterisolert, var det tid for å gjøre noe med oljekjelene. Lokale forhold gjorde at energibrønner ikke var aktuelt. Da foreslo Nordisk Energikontroll å bruke en annen lokal energikilde til varmepumpen; Avtrekksluft. Brukt luft sendes over tak via felles vifte for hver blokk.

– Og når vi først skulle opp på taket, hvorfor ikke utnytte sola samtidig? Vi hadde hørt om slike anlegg i boliger, og tenkte vi kunne utnytte det i stor skala, forteller daglig leder Olav Feby.

 

Bildet av bygningene i sameiet Frysjaveien 1,3,5 i Oslo

Boligblokkene i sameiet Frysjaveien 1,3 og 5 i Oslo

Aggregat på taket

Aggregat på taket i Frysjaveien 1,3 og 5


Sol er et pluss

Sameiet bestemte seg for å satse på kombinasjonen av avtrekksluft og solvarme.

– Det virket greit å velge noe med sol, forteller styreleder Kjetil Sandholm. Både gamle varmtvannsberedere og takviftene fra 1968 skulle byttes uansett. Balansert ventilasjon var i praksis ikke aktuelt.
– Vi måtte leve med avtrekksventilasjon; og da ble dette en god løsning, mener Sandholm.

Støyskjerm på taket

De tre blokkene har totalt 52 solfangerpaneler, og hver sin NIBE-varmepumpe. Varmen som hentes fra taket, sendes ni etasjer ned til fyrrommene via heissjakter. Men de nye avtrekksviftene førte til klager på støy fra en nabo.
– Det ble bygget støyskjerm på det ene taket vårt for å avhjelpe dette. Når lyden håndteres, er dette en støysvak løsning, fastslår Sandholm.


Kjetil Sandholm viser frem varmepumpen fra Nibe

Kjetil Sandholm viser frem varmepumpen fra Nibe


Høyere strømpris enn forventet

Fratrukket støtte fra Oslo kommune har sameiet investert ca. 6,5 millioner kroner for hele rehabiliteringen. Beregninger i forkant tilsa at anlegget omtrent ville halvere energikostnadene, og på den måten finansiere lånet.


– Innsparingen i kroner gjennom året har blitt lavere, fordi strømprisen med nye avgifter har blitt høyere enn beregnet i perioder med høy andel spisslast, forteller Sandholm.


Måtte øke husleie

Dermed var det ikke mulig å holde husleien uendret.
– Vi ble likevel nødt til å øke felleskostnadene med snaut 10 % de siste to årene, opplyser han. Dette skyldes også økte rentekostnader og et høyt felleslån fra før. I 2018 sparte varmepumpeanlegget ca. 500 000 kWh sammenlignet med tidligere energibruk. I 2019 økte energisparingen, og totalt på to år fra april 2018 til april i 2020 har varmepumpeanlegget medregnet ekstra strøm (spisslast) spart 1, 5 millioner kWh. Per år tilsvarer det halvparten av energien sameiet brukte før varmepumpene ble installert.


Pen årsvarmefaktor

Ifølge Feby har anlegget fungert godt etter at enkelte feil fra installasjonen ble rettet opp. Fasit hittil er årsvarmefaktor over 3,3 for alle de tre varmepumpene, og det selv om de leverer ganske høye temperaturer. Varmepumpene brukes til å produsere både romvarme og varmt tappevann. Selv om ønsket opprinnelig var bergvarme, er Sandholm klar på at han ville valgt den samme løsningen om igjen.


– Med bergvarme risikerer du å bore tomme brønner, og på en liten tomt er det få alternativer. Vi tror dette er en tryggere løsning, og har anbefalt andre å sjekke den ut.

Er du interessert i en lignende løsning for boligen, eller borettslaget ditt?


_